Søndag. Siste dag av min italienske helg.
Kjolen på, forkleet knyttet, italiensk musikk i bakgrunnen – og en hel kylling klar for leirgryta.
Det er noe nesten høytidelig over å lage hel kylling.
Den ligger der, krydret og fylt med urter, som om den vet at den skal få lov til å gjøre hele kjøkkenet velduftende.
Denne gangen brukte jeg oppskriften fra Sølvskjeen side 932– klassisk, enkel og rustikk.
Du trenger:
* 1 hel kylling
* Friske urter (rosmarin, timian, persille)
* Salt og pepper
* Litt olivenolje
Slik gjorde jeg:
1. Bløtla leirgryta i vann i ca. 15 minutter.
2. Tørket lett av den (men ikke helt tørr).
3. Gned kyllingen inn med salt og pepper.
4. Fylte og toppet med rikelig av hakkede urter.
5. La kyllingen i gryta med lokk.
6. Satte den i kald ovn og skrudde på 220 °C.
7. Stekte i ca. 1,5 time – til kjøttet var mørt og saftig.
Resultatet?
Saftig, mild og utrolig mør kylling. Leirgryte gir virkelig noe eget – dampen holder alt saftig, og kraften som samler seg i bunnen… den er gull verdt.
🌽 Polenta
Til kyllingen lagde jeg klassisk polenta. Side 305 i Sølvskjeen.
Grunnforhold:
* Ca. 250 g polentamel
* 1 liter kyllingkraft
* Salt
Kokes under omrøring i 45–60 minutter til den er myk og kremet.
Den ble silkemyk og fin i konsistensen.
Og så kommer den ærlige delen:
Polenta var ikke en slager her i heimen 😅
Den var god – men ikke sånn “kan vi få dette igjen neste søndag?”-god.
Smaken er mild, nesten litt nøytral, og jeg tror vi nordmenn kanskje er litt for glad i poteter til å helt ta polenta inn i hjertet.
Men!
Jeg angrer ikke på at jeg prøvde. For det er jo hele poenget med en slik helg – å utforske, smake, kjenne etter.
Og kyllingen? Den lager jeg igjen. Garantert.
🥦 Tilbehør
Jeg serverte med brokkolini og kraften fra gryta over både kjøtt og polenta.
Kyllingen var så mør at den nesten delte seg selv.
Saftig brystkjøtt, urtesmak i skinnet, og en kraft som nesten kunne drukket rett fra skje.
💚 Min refleksjon etter dag 3
Det fineste med denne helgen har ikke bare vært maten.
Det har vært roen.
Å lage mat fra bunnen av.
Å pynte seg for seg selv.
Å la kjøkkenet være terapi.
Og ja – noen ganger er ikke alt en fulltreffer.
Men det er også en del av det ekte kjøkkenet.
Italiensk weekend er over for denne gang.
Men Gro’s lille Italia lever videre.
Liten støtte-mulighet
Jeg lager alt innholder på bloggen på egen hånd, og tester gjerne spennende ting som dere foreslår. Det hender at ingrediensene blir litt kostbare, så om noen ønsker å støtte matprosjektene mine, kan dere bruke Vipps: 1539FR.
Det er selvfølgelig helt frivillig - og all matlaging her inne hadde skjedd uansett. Takk for at dere er med på reisen min .
Kommentarer
Legg inn en kommentar